Avansert søk

338 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av laedere ‘slå, skade’

Betydning og bruk

kroppsskade i vev, for eksempel etter fall eller slag
Eksempel
  • indre lesjoner

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
  2. noe uforståelig og gåtefullt;
    hemmelighetsfull stemning
    Eksempel
    • saken er omgitt av mystikk

inntrøndersk 1, inntrøndsk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for målførene i indre Trøndelag

innvendig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk inwendich

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er i det indre av noe
    Eksempel
    • huset var i dårlig forfatning innvendig;
    • innvendig vedlikehold
  2. i sitt indre
    Eksempel
    • innvendig gråt
    • brukt som adverb:
      • han raste innvendig

innside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

indre eller innvendig side
Eksempel
  • døra var stengt på innsiden;
  • kjenne forholdene fra innsiden

krystallsyke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom der krystaller i buegangene i det indre øret fører til svimmelhet

krå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krá

Betydning og bruk

indre hjørne i rom;
Eksempel
  • i alle kroker og krær

mekanisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mekanikk

Betydning og bruk

  1. indre sammensetning i et apparat eller en maskin;
  2. oppbygning av virkemåte til et organ, et system eller lignende;
    prosess
  3. filosofisk lære som hevder at også biologiske og psykiske prosesser kan forklares som fysiske og kjemiske krefter;
    til forskjell fra dynamisme

mellomøre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av øret som ligger mellom trommehinnen og det indre øret

Nynorskordboka 170 oppslagsord

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet

overvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vinne over
    Døme
    • overvinning av den sosiale angsten
  2. indre kamp
    Døme
    • det var ei overvinning å kome i gang att

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin laesio, av laedere ‘såre, skade’

Tyding og bruk

kroppsskade i vev, til dømes etter fall eller slag
Døme
  • indre lesjonar

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula

nonintervensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av non- og intervensjon

Tyding og bruk

ikkje-innblanding i dei indre tilhøva i andre land

innvendig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk inwendich

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er i det indre av noko
    Døme
    • vi held på med innvendige reparasjonar i huset;
    • ta innvendig mål
  2. i sitt indre
    Døme
    • innvendig latter
    • brukt som adverb:
      • gråte innvendig

innside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

indre eller innvendig side
Døme
  • vrengje innsida ut;
  • kjenne tilhøva frå innsida