Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
genus verbi
Betydning og bruk
(
latin
) hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium
;
Se:
genus
Artikkelside
hankjønn
,
hannkjønn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
han
i
betydning
2 etter
latin
genus masculinum
Betydning og bruk
biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan
;
til forskjell fra
hunkjønn
(1)
Eksempel
være av
hankjønn
;
en katt av hankjønn
grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i
;
maskulinum
(1)
;
til forskjell fra
hunkjønn
(2)
og
intetkjønn
Eksempel
ord som ‘hest’ og ‘bil’ er
hankjønn
Artikkelside
gen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
,
først brukt av den danske arveforskeren
W. Johannsen
, 1857–1927
;
beslektet
med
genus
Betydning og bruk
del av et
kromosom
som arveegenskapene er knyttet til
;
arveanlegg
Artikkelside
generere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘avle, frambringe’
;
av
genus
Betydning og bruk
avle
,
frambringe
,
danne
(1)
Artikkelside
genitiv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
(
casus
)
genitivus
;
av
genus
Betydning og bruk
kasus
(
1
I)
for et substantiv eller substantivisk uttrykk som markerer eiendomsforhold
eller
samhørighet
;
eieform
(1)
Eksempel
preposisjonen styrer
genitiv
Artikkelside
genuin
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
genu-iˊn
Opphav
fra
latin
‘medfødt, ekte’
;
av
genus
Betydning og bruk
naturlig
,
medfødt
;
ekte
(
2
II)
,
uforfalsket
Eksempel
genuine
grunnstoffer
;
genuin
interesse
;
genuine
behov
Artikkelside
genocid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
genosiˊd
Opphav
av
gresk
genos
‘slekt, avkom’
,
beslektet
med
gen
;
genus
og
-cid
(
1
I)
Betydning og bruk
(planlagt) utryddelse av et helt folk
;
folkemord
Artikkelside
genital
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
genitaˊl
Opphav
fra
latin
;
beslektet
med
genus
Betydning og bruk
som gjelder kjønnsorganene
Artikkelside
general-
i sammensetning
Opphav
fra
latin
‘alminnelig, uavgrenset’
;
av
genus
Betydning og bruk
førsteledd i ord som betegner noe allmennt eller felles
;
i ord som
generaldebatt
førsteledd i ord som betegner den
eller
det viktigste, største, betydeligste
;
i ord som
generaldirektør
og
generalstreik
Artikkelside
sjenerøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
genus
‘slekt’
Betydning og bruk
gavmild
;
høysinnet,
edelmodig
Eksempel
en
sjenerøs
gave
;
en
sjenerøs
mann
;
en
sjenerøs
natur
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
inkjekjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
genus neutrum
Tyding og bruk
grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i
;
nøytrum
;
til skilnad frå
hankjønn
(2)
og
hokjønn
(2)
Døme
‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
gen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
,
først nytta i av den danske arveforskaren
W. Johannsen
, 1857–1927
;
samanheng
med
genus
Tyding og bruk
del av eit
kromosom
som arveeigenskapane er knytte til
;
arveanlegg
Artikkelside
generere
generera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘avle’
;
av
genus
Tyding og bruk
avle
(
2
II)
,
lage
(
3
III)
,
produsere
Artikkelside
genuin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
genu-iˊn
Opphav
frå
latin
‘medfødd, ekte’
;
av
genus
Tyding og bruk
ekte
(
2
II)
,
uforfalska
;
medfødd
,
opphavleg
,
naturleg
Døme
genuin dialekt
;
genuin uttale
;
genuin interesse
Artikkelside
genocid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
genosiˊd
Opphav
av
gresk
genos
‘ætt, avkom’
,
samanheng
med
gen
;
genus
og
-cid
(
1
I)
Tyding og bruk
(planfast) utrydding av eit heilt folk
;
folkemord
Artikkelside
genitiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
casus
)
genitivus
;
av
genus
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold
eller
tilhøyrsle
;
eigeform
Døme
preposisjonen styrer genitiv
Artikkelside
genital
adjektiv
Vis bøying
Uttale
genitaˊl
Opphav
frå
latin
;
samanheng
med
genus
Tyding og bruk
som gjeld kjønnsorgana
Artikkelside
general-
i samansetning
Opphav
frå
latin
‘allmenn, uavgrensa’
;
av
genus
Tyding og bruk
førsteledd i ord som står for noko allmennt eller felles
;
i ord som
generaldebatt
førsteledd i ord som uttrykkjer den eller det viktigaste, største
;
i ord som
generaldirektør
Artikkelside
sjenerøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
genus
‘slekt’
Tyding og bruk
gjevmild
,
raust
(
2
II)
,
rundhanda
;
godhjarta
Døme
ei sjenerøs gåve
;
ein sjenerøs person
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100