Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
224 treff
Bokmålsordboka
108
oppslagsord
organisator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
årganisaˊtor,
i
flertall
årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer
Betydning og bruk
person som
organiserer
noe
;
person som er flink til å organisere
Eksempel
arrangementet trenger en dyktig organisator
Artikkelside
oppfinnsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
flink til å
finne på
;
iderik, rådsnar
Artikkelside
ordlegge seg
Betydning og bruk
uttrykke seg
;
formulere seg
;
Se:
ordlegge
Eksempel
hun er flink til å ordlegge seg
Artikkelside
ordsmed
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som er flink med ord
Artikkelside
ordlegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
uttrykke i ord
Eksempel
hun sliter med å ordlegge det hun mener
Faste uttrykk
ordlegge seg
uttrykke seg
;
formulere seg
hun er flink til å ordlegge seg
Artikkelside
ordhitten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orðhittin
;
jamfør
hitte
Betydning og bruk
flink til å finne de rette ordene
;
slagferdig, vittig
Artikkelside
nem
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Betydning og bruk
lett mottakelig
;
snar til å lære
som etterledd i ord som
lærenem
tungnem
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernem
enkel
(3)
,
lett
(2)
Eksempel
det var så
nemt
å gripe til
Artikkelside
netthendt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nett
(
2
II)
Betydning og bruk
som er flink med hendene
;
behendig
(1)
;
fingernem
Artikkelside
nevenyttig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er flink med hendene
;
som er flink med praktisk arbeid
;
hendig
(1)
Eksempel
en nevenyttig håndverker
Artikkelside
være skåret for tungebåndet
Betydning og bruk
være flink til å snakke;
jamfør
skåret
;
Se:
skåret
,
tungebånd
Artikkelside
Nynorskordboka
116
oppslagsord
ordleggje seg
Tyding og bruk
uttrykkje seg
;
formulere seg
;
Sjå:
ordleggje
Døme
vere flink til å ordleggje seg
Artikkelside
ordhitten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
orðhittinn
;
jamfør
hitte
Tyding og bruk
flink til å finne høvelege ord
;
slagferdig, vittig
Døme
ein kvikk og ordhitten møteleiar
;
ein ordhitten diktar
Artikkelside
ordleggje
,
ordlegge
ordleggja, ordlegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skildre i ord
Døme
dei ordlegg ting som ein har tenkt uklårt sjølv
Faste uttrykk
ordleggje seg
uttrykkje seg
;
formulere seg
vere flink til å ordleggje seg
Artikkelside
Kari
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
typisk norsk kvinne
;
jamfør
Ola
Døme
ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest
Faste uttrykk
Kari nordmann
gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne
;
jamfør
Ola nordmann
Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne
Artikkelside
nevenyttig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er flink med hendene
;
som er flink med praktisk arbeid
;
hendig
(
1
I
, 1)
,
hendt
(1)
Døme
ein nevenyttig handverkar
Artikkelside
netthendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nett
(
2
II)
Tyding og bruk
som er flink med hendene
;
hendt
(1)
;
fingernæm
Artikkelside
næm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Tyding og bruk
lett mottakeleg
;
snar til å lære
Døme
vere næm på skulen
som etterledd i ord som
lærenæm
tungnæm
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernæm
enkel
(3)
,
lett
(2)
Døme
lettvinn og næm
Artikkelside
neve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnefi
Tyding og bruk
hand
(1)
Døme
knyte nevane i sinne
;
ha nevar som ein tømmerhoggar
;
han har alltid vore flink med nevane
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
handfull
,
gaupn
(2)
Døme
ein neve salt
Faste uttrykk
ein neve stor
ganske liten
eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
på tørre nevane
utan våpen
dei slost på tørre nevane
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak
;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
Tyding og bruk
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
;
Sjå:
lys
,
skjeppe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100