Bokmålsordboka
ordhitten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ordhitten | ordhittent | ordhitne | ordhitne |
Opphav
norrønt orðhittin; jamfør hitteBetydning og bruk
flink til å finne de rette ordene;
slagferdig, vittig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ordhitten | ordhittent | ordhitne | ordhitne |