Bokmålsordboka
ordhitten
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ordhitten | ordhittent | ordhitne | ordhitne |
Opphav
norrønt orðhittin; jamfør hitteBetydning og bruk
flink til å finne de rette ordene;
slagferdig, vittig
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ordhitten | ordhittent | ordhitne | ordhitne |