Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
faktabasert
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som bygger på
fakta
Eksempel
få til en faktabasert debatt
;
nøytral og faktabasert informasjon
Artikkelside
faktuell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
fact
‘faktum’
Betydning og bruk
som er preget av
fakta
;
full av fakta
Artikkelside
konklusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
konkludere
Betydning og bruk
slutning som en trekker ut fra fakta
;
oppsummering av innholdet i en utgreiing
eller
resultatet av en drøfting
;
sammenfatning
Eksempel
på grunnlag av undersøkelser kan vi trekke den
konklusjonen
at …
;
konklusjonen
av samtalene må bli …
Artikkelside
facts
substantiv
Vis bøyning
Uttale
fækts
Opphav
av
engelsk
flertall
av
fact
‘faktum’
;
jamfør
faktum
Betydning og bruk
konkrete opplysninger
;
fakta
;
kjensgjerninger
Eksempel
vi må ha facts å gå ut fra
Artikkelside
få på bordet
Betydning og bruk
Se:
bord
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
Eksempel
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
Eksempel
få alle fakta på bordet
Artikkelside
forholde seg til
Betydning og bruk
Se:
forholde
ta stilling til
;
ta hensyn til
;
håndtere
Eksempel
forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn
;
en distansert måte å forholde seg til fakta på
;
vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
ha et bestemt
forhold
(4)
til
;
relatere til
Eksempel
tre forholder seg til seks som en til to
Artikkelside
empiriker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person, særlig forsker, som bygger sin viten på observasjon og erfaring
Eksempel
hun er empiriker og sverger til tall og harde fakta
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
forvridning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forvri eller være forvridd
Eksempel
forvridninger i konkurranseforholdene
;
god, gammeldags propaganda med forfalskninger og forvridninger av fakta
Artikkelside
forvrengning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forvrenge
(1)
eller være forvrengt
Eksempel
gravitasjonsbølger forårsaker forvrengninger i tid og rom
det å
forvrenge
(2)
;
det å framstille galt eller skjevt
Eksempel
en grov forvrengning av sakens fakta
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
faktarute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rute
(
1
I)
Tyding og bruk
innramma del av side der
fakta
til teksten rundt er samla
;
faktaboks
Døme
sjå meir i faktaruta
Artikkelside
facts
substantiv
Vis bøying
Uttale
fækts
Opphav
av
engelsk
fleirtal
av
fact
‘faktum’
;
jamfør
faktum
Tyding og bruk
konkrete opplysningar
;
fakta
;
kjensgjerningar
Døme
vi må ha facts å gå ut frå
Artikkelside
få på bordet
Tyding og bruk
Sjå:
bord
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
Døme
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
Døme
få alle fakta på bordet
Artikkelside
føleri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(overdriven)
følsemd
;
sentimentalitet
Døme
eit enkelt dikt utan føleri
;
her snakkar vi om matematiske fakta og ikkje noko føleri
Artikkelside
blande
2
II
blanda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blanda
Tyding og bruk
helle, røre saman
Døme
blande ein drink
;
blande fargar
;
blande mjøl, mjølk, sukker og gjær
gå i surr
;
forveksle
Døme
blande fiksjon med fakta
Faste uttrykk
blande blod
slutte eller stadfeste eit venskap
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
blande seg bort i
bry seg med noko som ein ikkje har noko med
kvifor har du blanda deg bort i dette?
blande seg inn
bry seg
;
involvere seg
blande seg inn i samtalen
blande seg
gå opp i (noko anna)
alkohol og vatn blandar seg
blande ut
setje til (noko), særleg for å tynne ut
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
fornekting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fornekte
;
villfaring
Døme
fornekting av problem
;
leve i fornekting
;
fornekting av fakta
som etterledd i ord som
gudsfornekting
holocaustfornekting
sjølvfornekting
Artikkelside
fantasi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fantasiˊ
Opphav
av
gresk
phantazein
‘gjere synleg’
Tyding og bruk
evne til å førestille seg noko
;
førestillingsevne
,
innbillingskraft
Døme
bruke fantasien
;
ha rik fantasi
;
eg eig ikkje fantasi for slikt
;
skapande fantasi
røyndomsfjern førestilling
;
oppspinn
,
dagdraum
Døme
fantasi og fakta
;
oppleve noko i fantasien
;
dette er berre fri fantasi
musikkstykke i fri form
;
improvisert musikkstykke
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100