Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med
Artikkelside

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bråke (2, lage spetakkel
    Eksempel
    • ungene lo og støyet;
    • motoren støyer noe forskrekkelig
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en støyende latter;
    • vekke støyende munterhet
Artikkelside

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. rote, skape uorden
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua
Artikkelside

glamme

verb

Opphav

norrønt glama ‘prate livlig’

Betydning og bruk

Artikkelside

drønne

verb

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; trolig lydord

Betydning og bruk

lage en kraftig og buldrende lyd;
jamfør drønn
Eksempel
  • musikken drønnet fra anlegget;
  • det drønner av torden på alle kanter;
  • kanonene drønnet i det fjerne
  • brukt som adjektiv
    • det drønnende havet;
    • bli vekket av et drønnende smell
Artikkelside

bråk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bråke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre bråket fra gata;
    • hold opp med det bråket!
    • han var beruset og laget bråk
  2. Eksempel
    • det er ikke noe å lage bråk for;
    • gjør du det, får du bråk;
    • det blir bråk om det nye direktivet
Artikkelside

bråk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk brake

Betydning og bruk

redskap til å bråke (2 lin eller hamp med
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

husere

husera

verb

Opphav

av lågtysk huseren; jamfør hus

Tyding og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Døme
  • stormen huserer fælt;
  • ungane huserer, skrik og skrålar;
  • mange tankar huserte i hovudet hans;
  • gikta huserte i kroppen
Artikkelside

buldre 1

buldra

verb

Opphav

av lågtysk bulderen; lydord

Tyding og bruk

  1. lage bulder;
    Døme
    • sjøen bryt og buldrar
    • brukt som adjektiv
      • buldrande fossar;
      • helse med buldrande røyst
  2. tale høgt og bråkande (og sint)
    Døme
    • banne og buldre
  3. om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under leik (5)
Artikkelside

drønne

drønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

lage ein kraftig og buldrande lyd;
Døme
  • det drønte i jorda av raset;
  • kanonene drønte;
  • toget drønte forbi
  • brukt som adjektiv
    • bli vekt opp av ein drønnande lyd;
    • dei låg og lytta til den drønnande musikken frå nabohuset
Artikkelside

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
    Døme
    • tøve vottar, sokkar
  2. Døme
    • tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
    • refleksivt:
      • det tøvest før dei kjem – det dreg ut;
      • gå og tøve lenge med noko
  3. tale usant eller ualvorleg;
    Døme
    • nei, no tøver du (berre)
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

svæle 2

svæla

verb

Opphav

norrønt svæla; samanheng med sval (2

Tyding og bruk

  1. ha det travelt;
  2. blåse veikt
Artikkelside

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lage spetakkel
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  2. i presens partisipp:
    • støyande lått, musikk
Artikkelside

styrje

styrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

gjere oppstyr;
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
  2. ha det annvint, travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside

smale 3

smala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

gje atterljom
Døme
  • skyte så det smalar i åsane
Artikkelside
Side 2 av 4