Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bråke (2, lage spetakkel
    Eksempel
    • ungene lo og støyet;
    • motoren støyer noe forskrekkelig
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en støyende latter;
    • vekke støyende munterhet

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. rote, skape uorden
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua

glamme

verb

Opphav

norrønt glama ‘prate livlig’

Betydning og bruk

drønne

verb

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; trolig lydord

Betydning og bruk

lage en kraftig og buldrende lyd;
jamfør drønn
Eksempel
  • musikken drønnet fra anlegget;
  • det drønner av torden på alle kanter;
  • kanonene drønnet i det fjerne
  • brukt som adjektiv
    • det drønnende havet;
    • bli vekket av et drønnende smell

bråk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bråke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre bråket fra gata;
    • hold opp med det bråket!
    • han var beruset og laget bråk
  2. Eksempel
    • det er ikke noe å lage bråk for;
    • gjør du det, får du bråk;
    • det blir bråk om det nye direktivet

bråk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk brake

Betydning og bruk

redskap til å bråke (2 lin eller hamp med

Nynorskordboka 33 oppslagsord

husere

husera

verb

Opphav

av lågtysk huseren; jamfør hus

Tyding og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Døme
  • stormen huserer fælt;
  • ungane huserer, skrik og skrålar;
  • mange tankar huserte i hovudet hans;
  • gikta huserte i kroppen

buldre 1

buldra

verb

Opphav

av lågtysk bulderen; lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjøen bryt og buldrar
    • brukt som adjektiv
      • buldrande fossar;
      • helse med buldrande røyst
  2. tale høgt og bråkande (og sint)
    Døme
    • banne og buldre
  3. om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under leik (5)

drønne

drønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

lage ein kraftig og buldrande lyd;
Døme
  • det drønte i jorda av raset;
  • kanonene drønte;
  • toget drønte forbi
  • brukt som adjektiv
    • bli vekt opp av ein drønnande lyd;
    • dei låg og lytta til den drønnande musikken frå nabohuset

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
    Døme
    • tøve vottar, sokkar
  2. Døme
    • tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
    • refleksivt:
      • det tøvest før dei kjemdet dreg ut;
      • gå og tøve lenge med noko
  3. tale usant eller ualvorleg;
    Døme
    • nei, no tøver du (berre)

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer

svæle 2

svæla

verb

Opphav

norrønt svæla; samanheng med sval (2

Tyding og bruk

  1. ha det travelt;
  2. blåse veikt

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lage spetakkel
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  2. i presens partisipp:
    • støyande lått, musikk

styrje

styrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

gjere oppstyr;

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
  2. ha det annvint, travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med

smale 3

smala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

Døme
  • skyte så det smalar i åsane