Bokmålsordboka
gjø 4, gjøde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø! |
| å gjøde | gjøder | gjød! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjødd + substantiv | gjødd + substantiv | den/det gjødde + substantiv | gjødde + substantiv | gjøende |
| gjødende | ||||
Opphav
norrønt gǿða; av godBetydning og bruk
fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
- gjø opp griser
- brukt som adjektiv
- fet som en gjødd okse
Faste uttrykk
- gjø seggasse seg;
meske seg