Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelsetilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil sise si (3, 6)

ubesindighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • angre bittert sin ubesindighet;
  • gjøre seg skyldig i ubesindigheter

trege

verb

Opphav

norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’

Betydning og bruk

tenke på med anger eller sorg
Eksempel
  • trege på noe

ruelse

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk av ruwen ‘angre’

Betydning og bruk

pønitens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av poenitere ‘angre’

Betydning og bruk

om katolske forhold: anger og bot
Eksempel
  • gjøre pønitens

fristelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk lyst til å gjøre noe som en kanskje vil angre på;
    Eksempel
    • falle for fristelsen til å kjøpe nye gardiner;
    • han motstod fristelsen;
    • fristelsen ble for stor
  2. noe som lokker til synd eller annen amoralsk atferd;
    Eksempel
    • det er mange fristelser;
    • led oss ikke inn i fristelse;
    • storbyens fristelser
  3. ting eller vare som virker tillokkende
    Eksempel
    • finne mange fristelser i butikken

bitterlig

adverb

Opphav

fra tysk; av bitter (2

Betydning og bruk

  1. smertelig
    Eksempel
    • angre bitterlig;
    • det er jeg bitterlig klar over;
    • det fikk han bitterlig erfare
  2. Eksempel
    • bitterlig kaldt

betenke

verb

Uttale

betenˊke

Opphav

av tysk bedenken

Betydning og bruk

Eksempel
  • du må betenke konsekvensene før du handler;
  • la oss betenke dette

Faste uttrykk

  • betenke seg
    tenke seg om;
    angre, være skeptisk til
    • svare uten å betenke seg;
    • det er lite å betenke seg på;
    • betenke seg på å gjøre noe lignende

angrende

adjektiv

Opphav

av angre

Betydning og bruk

Eksempel
  • en angrende synder

Nynorskordboka 22 oppslagsord

krype til krossen

Tyding og bruk

Sjå: kross, krype
  1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg
  2. søkje hjelp som ein før har avvist

forbetre seg

Tyding og bruk

bli betre;
kome seg;
Sjå: forbetre
Døme
  • angre og forbetre seg;
  • levekåra har forbetra seg

angre seg

Tyding og bruk

vere lei seg for noko ein har gjort;
Sjå: angre

angrande

adjektiv

Opphav

av angre

Tyding og bruk

Døme
  • ein angrande syndar

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie (5)

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i gåreg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n)like, mislike;
    • tykke leitt omvere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like

trege 2

trega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trega; av trege (1

Tyding og bruk

  1. gjere misnøgd;
    Døme
    • det tregar meg at han gjorde meg den pretta
  2. vere lei, misnøgd;
    tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
    Døme
    • trege på noko

pønitere

pønitera

verb

Opphav

frå latin av poena ‘straff’, samanheng med I pine

Tyding og bruk

angre, gjere bot

freisting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som lokkar til synd eller anna amoralsk åtferd;
    jamfør freiste (4)
    Døme
    • føre nokon inn i freisting;
    • falle i freisting
  2. sterk lyst til å gjere noko ein kanskje vil angre på;
    jamfør freiste (5)
    Døme
    • falle for freistinga til å kjøpe dyre klede;
    • vår manglande evne til å motstå kortsiktige freistingar
  3. ting eller vare som verkar lokkande
    Døme
    • brente mandlar og andre søte freistingar

fortryte

fortryta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta ille opp;
    bli fornærma (for)
    Døme
    • du må ikkje fortryte (på) det
  2. Døme
    • fortryte (på) nokon
  3. Døme
    • fortryte (på) noko