Bokmålsordboka
ubesindighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ubesindighet | ubesindigheten | ubesindigheter | ubesindighetene |
| hunkjønn | ei/en ubesindighet | ubesindigheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- angre bittert sin ubesindighet;
- gjøre seg skyldig i ubesindigheter