Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

legemliggjøre

verb

Betydning og bruk

gi (noe abstrakt, immaterielt) legemlig form
Artikkelside

konstruktivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidlig retning innenfor abstrakt kunst som blant annet vektla geometriske figurer
  2. retning innenfor arkitektur som lar konstruksjon (2) og materiale tre klart fram
Artikkelside

konkret 3

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vokse sammen’

Betydning og bruk

  1. som kan oppfattes med sansene;
    som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng eller lignende;
    håndgripelig, virkelighetsnær;
    Eksempel
    • en konkret sak;
    • konkrete tiltak;
    • gi et konkret eksempel;
    • ha noe konkret å holde seg til
  2. i språkvitenskap: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten;
    Eksempel
    • konkrete substantiver
  3. i billedkunst, litteratur og musikk: preget av konkretismen
    Eksempel
    • avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi
Artikkelside

konkret 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av konkret (3

Betydning og bruk

i språkvitenskap: substantiv med konkret (3, 1) betydning;
Eksempel
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkreter
Artikkelside

abstrakt kunst

Betydning og bruk

Artikkelside

uhåndgripelig, uhandgripelig

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

symbol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tegn, symbol’

Betydning og bruk

  1. tegn, gjenstand, person, handling eller lignende som representerer, anskueliggjør noe abstrakt eller åndelig
    Eksempel
    • Nansen ble et samlende symbol;
    • flagget er et symbol på nasjonal enhet;
    • religiøse symboler
  2. Eksempel
    • matematiske symboler
  3. i teologi: offisielt anerkjent trosbekjennelse
Artikkelside

spekulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg mange spekulasjoner
    • abstrakt tenkning
  2. Eksempel
    • prøve å hindre spekulasjon på boligmarkedet;
    • aksjespekulasjon;
    • filmen er ren spekulasjon
Artikkelside

-sel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

brukt til å lage substantiv
  1. med abstrakt betydning, i ord som
    Eksempel
    • ferdsel, hørsel, vigsel
  2. med konkret betydning, i ord som
    Eksempel
    • bissel, brensel, gjødsel
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

lekamleggjere

lekamleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gje (noko abstrakt eller immaterielt) lekamleg form
Artikkelside

konstruktivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidleg retning innanfor abstrakt kunst som mellom anna la vekt på geometriske former
  2. retning i moderne arkitektur som får fram konstruksjon (2) og materiale
Artikkelside

konkret 3

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk
Artikkelside

konkret 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av konkret (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: substantiv med konkret (3, 1) tyding;
Døme
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkret
Artikkelside

kinetisk

adjektiv

Opphav

jamfør kinetikk

Tyding og bruk

som gjeld rørsle

Faste uttrykk

  • kinetisk energi
    energi hos ein lekam som er i rørsle;
    rørsleenergi
  • kinetisk gassteori
    teori som forklarer fysiske eigenskapar hos gassar som eit resultat av rørsle hos dei einskilde molekyla
  • kinetisk kunst
    visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel
Artikkelside

ikjøting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;
jamfør kjøt (5)
Døme
  • han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel
Artikkelside

kinetisk kunst

Tyding og bruk

visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel;
Sjå: kinetisk
Artikkelside

abstrakt kunst

Tyding og bruk

nonfigurativ kunst;
Sjå: abstrakt
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv i inkjekjønn med abstrakt eller konkret tyding særleg av verbstomnar; til dømes i deksel og varsel
Artikkelside
Side 2 av 3