Nynorskordboka
ikjøting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ikjøting | ikjøtinga | ikjøtingar | ikjøtingane |
Tyding og bruk
det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;
jamfør kjøt (5)
Døme
- han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel