Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
157 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

årvak

adjektiv

Opphav

av II vak, se årvåken

Betydning og bruk

Artikkelside

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk

Betydning og bruk

  1. fast lønnet arbeid, livsstilling
    Eksempel
    • lære seg et yrke;
    • utdanne seg i et yrke;
    • være skredder av yrke
Artikkelside

vrikke

verb

Opphav

trolig beslektet med I og II vri

Betydning og bruk

  1. vri, lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrende:
      • vrikke av sted på høyhælte sko
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av II vri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vrien oppgave, sak
  2. Eksempel
    • være vrien og vrang
Artikkelside

visende

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig presens partisipp av II vise

Betydning og bruk

fag. det som et instrument viser
Eksempel
  • kompassets visende
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

vesterhavsøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

vester- eldre form av II vest

Betydning og bruk

bare i bestemt form flertall, om norrøne forhold: de øyene i vest som ble kolonialisert fra Norge i viktingtiden og senere: Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene (og Island)
Eksempel
  • Norge med vesterhavsøyene
Artikkelside

venusmål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter statuen Venus fra Milo og av II mål

Betydning og bruk

idealmål for kvinnekroppen
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska, kanskje; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe), tvette
    Eksempel
    • vaske klær;
    • vaske ansiktet, hendene;
    • vaske seg (i ansiktet, på hendene);
    • vaskemiddelet som vasker hvitest;
    • vaske av en flekk;
    • vaske opp;
    • vaske (over) golvet
    • i uttrykket
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle (II, 1 og II, 2)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover, mot svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
Artikkelside

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk; nederlandsk egentlig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med II vinde

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere, tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • vant og stag
  2. trelemmer rundt ishockeybane;
    kant på biljardbord, couronnebrett og lignende
    Eksempel
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

ågå

verb

Opphav

som II gå

Tyding og bruk

krevje, tigge med påtrengjande framferd;
gå laus på
Døme
  • geitene ågår meg etter salt
Artikkelside

åbrengd

adjektiv

Opphav

sisteleddet eigenleg perfektum partisipp av II brengje

Tyding og bruk

Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

østrogen 2

adjektiv

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’ og II -gen

Tyding og bruk

om hormon: som kallar fram eller påverkar brunst
Døme
  • østrogene hormon
Artikkelside

yrke, yrkje

yrka, yrkja

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til II verk

Tyding og bruk

  1. lage til;
    drive (på) med;
    verke (for), arbeide (for)
    • det ættene yrkte i tusen år;
    • yrke for ei sak
  2. òg: lage til (dikt);
    • det kvadet han hadde yrkt om dei
Artikkelside

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki; i avlydshøve til II verk

Tyding og bruk

  1. særleg: arbeid som ein vanleg driv med og lever av;
    fast lønt arbeid;
    livsstilling
    Døme
    • bakaryrke;
    • låglønsyrke;
    • tillitsyrke;
    • ho hadde eit interessant yrke;
    • han var lærar av yrke;
    • velje yrke;
    • lære seg eit yrke
Artikkelside

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde (eigenleg same opphav som II vørde) etter lågtysk werderen ‘fastsetje verdien av noko’

Tyding og bruk

  1. dømme om, gje ei (kritisk) fråsegn om, verdsetje
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  2. tenkje på (å gjere noko, ta til med noko eller liknande)
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • vurdere stillinga si – tenkje alvorleg på å gå av
Artikkelside

vordklor

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg ‘merke etter kloring av ein vord (II,1)'

Tyding og bruk

kollektivt: små striper eller risp i huda av ukjend årsak
Artikkelside

villarkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ville (2 med endinga II -ar 2 og av korn 5

Tyding og bruk

i folkevisemål: trollråd til å lage gløymsledrikk av
Artikkelside

verjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som verjar (II verje), forsvarer;
Artikkelside
Side 2 av 10