Nynorskordboka
ågå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ågå | ågår | ågjekk | har ågått | ågå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ågått + substantiv | ågått + substantiv | den/det ågåtte + substantiv | ågåtte + substantiv | ågåande |
Opphav
som II gåTyding og bruk
krevje, tigge med påtrengjande framferd;
gå laus på
Døme
- geitene ågår meg etter salt