Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;
Artikkelside

ordavledning, ordavleiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det å danne nye ord av eksisterende ord ved for eksempel en avledningsendelse
Artikkelside

orddannelse

substantiv hankjønn

orddanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å danne nye ord ved avledning eller sammensetning;
Artikkelside

-ning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opprinnelig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv av verb;
  2. suffiks i substantiv med konkret betydning, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 3);
    i ord som bygning, demning og pakning
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

meningsdannelse, meiningsdannelse

substantiv hankjønn

meningsdanning, meiningsdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forme folkemeningen i et samfunn
    Eksempel
    • troen på en sentralstyrt meningsdannelse
  2. det å danne seg egne meninger
    Eksempel
    • individets frie meningsdannelse
Artikkelside

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv;
i ord som artig, ferdig og smidig
Artikkelside

monovalent

adjektiv

Betydning og bruk

om verb: som bare krever ett ledd for å danne grammatikalske setninger;
Artikkelside

-het

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lavtysk -he(i)t, opprinnelig selvstendig ord ‘måte, beskaffenhet’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv særlig av adjektiv;
Artikkelside

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med -n- fra verb på -na, senere også fra perfektum partisipp og adjektiv på -n; for eksempel sakne, buen

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv, særlig av verb, men også av adjektiv;
i ord som bunad, dugnad og søknad
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell
Artikkelside

sektdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å danne ei sekt (1
Artikkelside

einverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om grunnstoff (1): der kvart atom (1) kan binde eller erstatte eitt hydrogenatom;
    jamfør valens (1)
  2. om verb: som berre krev eitt ledd for å danne grammatikalske setningar;
    jamfør valens (2)
    Døme
    • ‘sove’ er eit einverdig verb
  3. som tel enkelt, éi eining, eitt poeng eller liknande
    Døme
    • faget er einverdig på eksamensvitnemålet
Artikkelside

danning

substantiv hokjønn

Opphav

av danne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • danning av rust;
    • danning av ein komité
  2. tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
    Døme
    • fremje danning i samfunnet;
    • skulegang er viktig for danninga
  3. resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
    Døme
    • ha danning;
    • litterær danning;
    • sakne klassisk danning;
    • syne alminneleg danning
Artikkelside
Side 2 av 5