Bokmålsordboka
meningsdannelse, meiningsdannelse
substantiv hankjønn
meningsdanning, meiningsdanning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en meiningsdannelse | meiningsdannelsen | meiningsdannelser | meiningsdannelsene |
| en meiningsdanning | meiningsdanningen | meiningsdanninger | meiningsdanningene | |
| en meningsdannelse | meningsdannelsen | meningsdannelser | meningsdannelsene | |
| en meningsdanning | meningsdanningen | meningsdanninger | meningsdanningene | |
| hunkjønn | ei/en meiningsdanning | meiningsdanninga | meiningsdanninger | meiningsdanningene |
| ei/en meningsdanning | meningsdanninga | meningsdanninger | meningsdanningene | |
Betydning og bruk
- det å forme folkemeningen i et samfunn
Eksempel
- troen på en sentralstyrt meningsdannelse
- det å danne seg egne meninger
Eksempel
- individets frie meningsdannelse