Bokmålsordboka
monovalent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| monovalent | monovalent | monovalente | monovalente |
Betydning og bruk
om verb: som bare krever ett ledd for å danne grammatikalske setninger;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| monovalent | monovalent | monovalente | monovalente |