Bokmålsordboka
ordavledning, ordavleiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ordavledning | ordavledningen | ordavledninger | ordavledningene |
| en ordavleiing | ordavleiingen | ordavleiinger | ordavleiingene | |
| hunkjønn | ei/en ordavledning | ordavledninga | ordavledninger | ordavledningene |
| ei/en ordavleiing | ordavleiinga | ordavleiinger | ordavleiingene | |
Betydning og bruk
i språkvitenskap: det å danne nye ord av eksisterende ord ved for eksempel en avledningsendelse