Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
551 treff

Bokmålsordboka 274 oppslagsord

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

kraft 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

væske (1 fra (ofte langvarig) koking av fisk, kjøtt, grønnsaker og krydder
Artikkelside

risotto

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av riso ‘ris’

Betydning og bruk

rett av ris kokt i kraft og tilsatt revet ost og kjøtt eller grønnsaker
Artikkelside

resultant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør resultere

Betydning og bruk

i fysikk: kraft som framkommer av flere samvirkende krefter på et legeme
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Eksempel
  • oppheve en kontrakt;
  • støtteordningen skal oppheves;
  • de har nå opphevet loven
  • brukt som adjektiv:
    • et opphevet skille
Artikkelside

prinsipp

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘begynnelse, grunnlag’

Betydning og bruk

  1. grunnleggende tanke eller retningslinje som en følger eller går ut fra;
    Eksempel
    • matematikkens prinsipper;
    • maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
  2. grunnleggende etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Eksempel
    • holde fast ved prinsippene sine
  3. kilde, opprinnelse, vesen;
    virkende kraft
    Eksempel
    • det ondes prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunner
    • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
  • i prinsippet
    som hovedregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er jeg enig
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
Artikkelside

primus motor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘første beveger’

Betydning og bruk

person som setter noe i gang;
drivende kraft;
ildsjel
Eksempel
  • han var primus motor i boksemiljøet
Artikkelside

anemisk

adjektiv

Uttale

aneˊmisk

Betydning og bruk

  1. som lider av anemi;
    Eksempel
    • være anemisk som følge av jernmangel
  2. i overført betydning: uten liv og kraft
    Eksempel
    • en anemisk tekst;
    • et anemisk kostymedrama;
    • se anemisk ut
Artikkelside

Nynorskordboka 277 oppslagsord

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside

kraft 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

væske (1 frå (ofte langvarig) koking av fisk, kjøt, grønsaker og krydder
Artikkelside

risotto

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av riso ‘ris’

Tyding og bruk

rett av ris kokt i kraft og tilsett riven ost og kjøt eller grønsaker
Artikkelside

resultant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør resultere

Tyding og bruk

i fysikk: kraft som er resultat av fleire samverkande krefter
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

oppheve

oppheva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Døme
  • oppheve ei lov;
  • dei har oppheva kontrakten;
  • avtala skal opphevast
  • brukt som adjektiv:
    • eit oppheva skilje
Artikkelside

middagshøgd, middagshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgd sola har når ho står høgast på himmelen midt på dagen
    Døme
    • ta middagshøgda
  2. i overført tyding: høgdepunkt;
    si fulle kraft
    Døme
    • han er godt over middagshøgda som fotballspelar
Artikkelside

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt
Artikkelside

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
Artikkelside

primus motor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘igangsetjar’

Tyding og bruk

person som set noko i gang;
drivande kraft;
eldsjel
Artikkelside
Side 1 av 28