Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
987 treff

Bokmålsordboka 453 oppslagsord

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold, fylt
    Eksempel
    • ha fullt opp av, med noe – rikelig, flust;
    • være full av ideer, undring, entusiasme;
    • i full(t) monn;
    • skrike av full hals;
    • få, skyte fullt hus;
    • ha fullt program;
    • slå koppen full;
    • et fullt glass med vann
  2. Eksempel
    • full storm, vinter;
    • full fart, innsats;
    • for full musikk;
    • være ved sine fulle fem;
    • være ved full bevissthet;
    • få full erstatning;
    • full stopp;
    • ha full kontroll;
    • stå i full blomst, lue;
    • være i sin fulle rett;
    • i fullt alvor, sinne;
    • være i full stand;
    • full kvote;
    • full utdanning;
    • full stilling, lønn, pris;
    • fullt navn
  3. som adverb: helt ut, i alle deler
    Eksempel
    • ikke fullt så mye;
    • tro fullt og fast på;
    • stå fullt på høyde
  4. Eksempel
    • dørgende full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • drikke seg full

Faste uttrykk

  • for fulle mugger
    for fullt
  • for fullt
    (gå) med toppfart
  • fullt hus
    med alle plasser opptatt; (få) toppresultat
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre
  • i fullt mål
    rikelig
  • like fullt
    likevel, ikke desto mindre, enda
  • ta munnen for full
    ta for sterkt i
  • til fulle
    til gagns
Artikkelside

full pupp

Betydning og bruk

full styrke;
full fart;
Se: pupp
Eksempel
  • en fest med full pupp og hæla i taket;
  • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

pære 2

adjektiv

Opphav

trolig omdannet av pur

Betydning og bruk

fullstendig, komplett
Eksempel
  • pære vrøvl
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full
Artikkelside

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Betydning og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjøre ren;
    børste
    Eksempel
    • puss og stell av hest
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av kalk, mørtel eller lignende, for eksempel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha store pupper;
  • barnet får pupp;
  • hun gir barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • en fest med full pupp og hæla i taket;
    • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

påhitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å hitte på;
påfunn, innskytelse
Eksempel
  • være full av moro og påhitt
Artikkelside

yte full rettferdighet

Betydning og bruk

behandle etter fortjeneste;
Eksempel
  • det er vanskelig å yte full rettferdighet i et kort minneord
Artikkelside

rettelse

substantiv hankjønn

retting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. det å rette noe som er skrevet eller trykt;
    korrigering
  2. skreven merknad satt for å rette feil i manus eller lignende
    Eksempel
    • kladden var full av rettelser
Artikkelside

rettferdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være rettferdig

Faste uttrykk

  • yte full rettferdighet
    behandle etter fortjeneste
    • det er vanskelig å yte full rettferdighet i et kort minneord
Artikkelside

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter
Artikkelside

Nynorskordboka 534 oppslagsord

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

full pupp

Tyding og bruk

full styrke;
full fart;
Sjå: pupp
Døme
  • fotballaget går for full pupp;
  • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

pære 2

adjektiv

Opphav

truleg omdanna av pur

Tyding og bruk

fullstendig, komplett
Døme
  • pære tøv
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha store puppar;
  • barnet fekk pupp;
  • ho gjev barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • fotballaget går for full pupp;
    • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

dagsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form (5) som kan variere frå dag til dag
Døme
  • han hadde full klaff med ski og dagsform
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

yte full rettferd

Tyding og bruk

Sjå: rettferd
Døme
  • det er uråd å yte alle full rettferd;
  • foto yter ikkje utsikta full rettferd
Artikkelside

rettferd

substantiv hokjønn

Opphav

av rettferdig

Tyding og bruk

det å vere rettferdig;
Døme
  • kampen for sosial rettferd

Faste uttrykk

  • yte full rettferd
    gjere rett (2, 3) og skil (2, 1) mot
    • det er uråd å yte alle full rettferd;
    • foto yter ikkje utsikta full rettferd
Artikkelside

ripete

adjektiv

Tyding og bruk

full av riper;
oppskrapa
Døme
  • ei ripete bordplate
Artikkelside

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining
Artikkelside
Side 1 av 54