Nynorskordboka
pur
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| pur | purt | pure | pure |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| purare | purast | puraste |
Opphav
gjennom fransk; frå latin purus ‘rein’Tyding og bruk
- rein, ekte, ublanda
Døme
- purt gull;
- pur glede;
- av pur vondskap;
- alt han seier er pure sanninga
- brukt som adverb: heilt, svært
Døme
- ho var pur ung