Bokmålsordboka
påhitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et påhitt | påhittet | påhitt | påhittapåhittene |
Betydning og bruk
det å hitte på;
påfunn, innskytelse
Eksempel
- være full av moro og påhitt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et påhitt | påhittet | påhitt | påhittapåhittene |