Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

frafall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt fráfall ‘død’; av frafalle

Betydning og bruk

det å forlate tidligere oppfatning, tro, løfte, påmelding eller lignende;
nedgang (1), svikt (2)
Eksempel
- det var stort frafall ved eksamen
foreldet: bortgang, død

forfall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalle

Betydning og bruk

(grunn for) fravær (1);

Eksempel

ha lovlig forfall;
melde forfall

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

det å forfalle (1);
tilbakegang, dekadanse (1)
Eksempel
- gården er i forfall;
- moralsk forfall
forfallsdag, termin (2)
Eksempel
- betale ved forfall

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forfall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forfall; frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘inntreft hending’

Tyding og bruk

(grunn til) fråvære;

Døme

melde forfall til møtet

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

det å forfalle;
nedgang (2), tilbakegang (2);
dekadanse (1)
Døme
- vere i forfall;
- moralsk forfall
siste betalingsfrist;
termin (2)
Døme
- betale ved forfall

Fann du ordet du leita etter?