Bokmålsordboka
forefalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forefalle | forefaller | forefalt | har forefalt | forefall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forefalt + substantiv | forefalt + substantiv | den/det forefalte + substantiv | forefalte + substantiv | forefallende |
Opphav
fra lavtysk; av fore-Betydning og bruk
Eksempel
- det kan forefalle