Bokmålsordboka
frafall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et frafall | frafallet | frafall | frafallafrafallene |
Opphav
jamfør norrønt fráfall ‘død’; av frafalleBetydning og bruk
- det å forlate tidligere oppfatning, tro, løfte, påmelding eller lignende;
Eksempel
- det var stort frafall ved eksamen
- foreldet: bortgang, død