Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
58 результатів
Словник нюношка
58
oppslagsord
vonde
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
vond
Значення та вживання
noko som er vondt
eller
skadeleg
Приклад
arbeidsløysa er eit vonde
sjukdom,
mein
(
1
I)
som etterledd i ord som
halsvonde
magevonde
Сторінка статті
vond
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vándr, vóndr
Значення та вживання
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Приклад
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
;
ryggen er vorten vondare den siste tida
;
den vondaste dagen i mitt liv
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Приклад
kome opp i ein vond situasjon
sint
Приклад
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Приклад
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Приклад
kaste vondt på folk
Фіксовані вирази
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Сторінка статті
fanden
1
I
іменник
незмінні
Походження
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Значення та вживання
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Приклад
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Приклад
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Фіксовані вирази
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Сторінка статті
pest
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
latin
pestis
Значення та вживання
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Приклад
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Фіксовані вирази
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Сторінка статті
stri
3
III
,
stride
strida
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stríða
;
jamfør
strid
(
1
I)
Значення та вживання
ha særs mykje å gjere
;
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
,
kave
(
3
III
, 2)
Приклад
ha mykje å
stri
med
;
dei strei og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Приклад
stri
mot overmakta
;
ho
strei
med gråten
kjempe i krig
;
jamfør
stridande
Приклад
dei har stride for fedrelandet
krangle
(1)
,
trette
(
2
II)
;
jamfør
stridast
Приклад
dei strei om småting
ikkje vere i samhøve med
Приклад
det strir mot lova
;
dette strei mot vanleg folkeskikk
Сторінка статті
dårleg
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
dáligr
Значення та вживання
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Приклад
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Приклад
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Приклад
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Приклад
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Приклад
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Приклад
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Приклад
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Сторінка статті
kjempe
2
II
kjempa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
kempen
;
samanheng med
kamp
(
1
I)
Значення та вживання
delta i slagsmål eller kamp (med våpen)
;
slåst
(1)
Приклад
kjempe på tørre nevar
;
kjempe ved fronten
;
dei kjempar om herredømet på øya
;
frigjeringsrørsla i kjempa mot kolonimakta
kappast
, konkurrere
Приклад
kjempe om førsteplassen
streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Приклад
kjempe for fridom
;
ha ei sak å kjempe for
;
kjempe mot overmakta
prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Приклад
ha indre konfliktar å kjempe med
;
kjempe med gråten
Сторінка статті
vrang
,
rang
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
(
v
)
rangr
Значення та вживання
med innsida ut
;
vrengd
Приклад
eine sokken er vrang
brukt som
adverb
:
ta jakka vrangt på seg
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida
;
til skilnad frå
rett
(
3
III
, 4)
Приклад
eit mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og vrangt
brukt som
substantiv
:
strikke to rette og to vrange
som ikkje er
rett
(
3
III
, 2)
(i ein viss situasjon)
;
feil, galen
;
urettvis, falsk
Приклад
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
brukt som
adverb
:
svelgje vrangt
som valdar bry
;
vanskeleg
(1)
,
ugrei
(1)
,
innfløkt
Приклад
kvistete og vrang ved
;
dette er vrangt å lære
;
det var vrange og vonde tider
brukt som
adverb
:
han stod så vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskeleg
(2)
,
umedgjerleg
,
vrien
(2)
Приклад
ein vrang hotellgjest
;
guten var vrang og vanskeleg
;
hestane vart vrange og nekta å gå
Фіксовані вирази
slå seg vrang
gjere seg vanskeleg
;
bli trassig og sta
ein gjest på utestaden slo seg vrang
slutte å verke som normalt
motoren slo seg vrang
;
ryggen har slått seg vrang
Сторінка статті
tunge
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tunga
f
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Значення та вживання
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Приклад
sleikje med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Приклад
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som talereiskap
Приклад
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
språk
,
tungemål
Приклад
framand tunge
;
norsk tunge
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Приклад
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
;
tunga i kilenota
som etterledd i ord som
bretunge
eldtunge
landtunge
tiriltunge
Фіксовані вирази
bite seg i tunga
uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
eg kunne ha bite meg i tunga
dansk tunge
fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
ha på tunga
nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100