Avansert søk

56 treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

sement

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘grovt tilhoggen stein’, av caedere ‘hogge’

Tyding og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og blir brukt som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noko som er støypt med sement (1);
    Døme
    • ho fall rett ned på sementen

grovslått

adjektiv

Tyding og bruk

grovt tilverka;
Døme
  • grovslått pukk;
  • hesten har eit litt grovslått hovud;
  • ein grovslått folkekomedie
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein grovslått kar;
    • grovslåtte karar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • karen er grovslått;
    • karane er grovslått

grovslegen

adjektiv

Tyding og bruk

grovt tilverka;
Døme
  • ho var heller grovslegen;
  • grovslegne skogskarar;
  • ha ein grovslegen humoristisk sans

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølvreint sølv frå gruve;
    • grovt sølvureint sølv frå gruve;
    • fint sølvulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen

skyts

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom eldre dansk skyt, etter tysk Geschütz; samanheng med skyte

Tyding og bruk

(større) skotvåpen
Døme
  • tungt skyts

Faste uttrykk

  • grovt skyts
    harde ord;
    skjellsord

skumme

skumma

verb

Opphav

av skum (1

Tyding og bruk

  1. lage skum;
    Døme
    • såpe skummar dårleg i hardt vatn;
    • ølet skumma i glaset;
    • elva skumma gjennom gjelet;
    • skumme av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • ein skummande halvliter
    • brukt som adverb:
      • hesten var skummande sveitt
  2. Døme
    • skumme gjennom boka

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
  • skumme inn
    tene grovt
    • dei skummar inn fortenesta
  • skumme mjølk
    ta fløyten av mjølk;
    jamfør skummamjølk

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

mjøl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mjǫl; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. pulverliknande masse, oftast finknust eller malen, av korn eller andre plantedelar
    Døme
    • sikta mjøl;
    • sammale mjøl;
    • nytte både fint og grovt mjøl i brødet
  2. finknust masse av dyriske eller mineralske emne

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel