Avansert søk

Nynorskordboka 121 oppslagsord

braute

brauta

verb

Tyding og bruk

vere sjølvgod og bråkande;

skryte (, 1), kyte (, 1)

Døme

ein roleg kar som ikkje brautar på nokon måte

brukt som adjektiv:
- ein brautande og omsynslaus mann;
- brautande og nedlatande framferd

kyrkjefred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tryggleik i kyrkja
Døme
- bryte kyrkjefreden
fredeleg, roleg tilstand i ei kyrkje (1, 2)

evje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efja ‘vik, elv, gjørme’; samanheng med avig

Tyding og bruk

sidestraum som går i ring i elv;
bakevje (1);
roleg straumdrag i vatn;
sidegrein av elv;
lita vik;
stille bekk
gjørme, dy (1

ettermiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) etter middag

Døme

laget tok ei roleg ettermiddagsøkt på bana

jorte

jorta

verb

Opphav

norrønt jórtra

Tyding og bruk

tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen;
tyggje drøv
Døme
- krøtera låg roleg og jorta
i overført tyding: seie det same gong på gong utan å kome lenger

ta seg ein bolle

Tyding og bruk

ta det roleg;

Sjå: bolle

forhalde seg

Tyding og bruk

oppføre seg;
fare fram;
vere
Døme
- ein lyt forhalde seg roleg;
- saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng;
ha seg;
vere (4, 4)
Døme
- dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar

den gong ei

Tyding og bruk

slik var det ikkje;

det lykkast ikkje;

Sjå: ei

Døme

ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei;
dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei

hugheil

adjektiv

Tyding og bruk

roleg og trygg i hugen (;

Døme

hugheil barnetru;
hugheil innsats

brukt som adverb
- gå hugheilt til verket

kvild 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíld

Tyding og bruk

det å kvile;
ro (1, 2)
roleg stund, avslappa tilstand;
stogg, opphald (3)
Døme
- få seg ei lita kvild

Side 6 av 13

Resultat per side: