Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 74 oppslagsord

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

slarpe

slarpa

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. slå med noko mjukt og vått;
    Døme
    • han slarpa til henne med vaskefilla
  2. Døme
    • gå og slarpe i søla

semsgarve, semskgarve

semsgarva, semskgarva

verb

Tyding og bruk

garve skinn eller lêr med tran og feitt slik at det blir mjukt og ledig

scandium

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt sk-

Opphav

av latin; etter namnet Scandia ‘Skandinavia’

Tyding og bruk

mjukt, treverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 21 som held seg godt i luft; kjemisk symbol Sc

saffian

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom slavisk frå persisk

Tyding og bruk

mjukt, fint farga lêr, opphavleg av geiteskinn

fritteporselen

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fritte

Tyding og bruk

uekte, mjukt porselen av masse som er tilsett finmale, lett smeltande glas

flanell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå engelsk , opphavleg frå walisisk ‘ulltøy’

Tyding og bruk

mjukt, lode ull- eller bomullstøy med lo på ei side

dytte 2

dytta

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Tyding og bruk

  1. tette (2, 1) ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
    Døme
    • dytte att sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 2) eller stappe (2, 1) med noko mjukt
    Døme
    • dytte dyna rundt barnet;
    • dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene

dunhår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dun (1

Tyding og bruk

fine, mjuke, korte hår
Døme
  • mjukt dunhår i nakkegropa

dun 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt dúnn

Tyding og bruk

  1. lita og lett fuglefjør
    Døme
    • fylle ei pute med dun
  2. fint, mjukt hår
    Døme
    • guten har nokre dun på haka
  3. samnemning for fint og mjukt hår- eller fjørlag
      • som etterledd i ord som
      • myrdun