Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

C-moment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. moment (1, 3) med stor vanskegrad i ei turnøving;
    jamfør A-moment og B-moment
  2. det å gjere noko svært vanskeleg;
    stor prestasjon;
    bragd
    Døme
    • eit kulinarisk C-moment;
    • utføre eit politisk C-moment

arbeidsoppdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdrag (1) om å utføre eit arbeid

arbeidsoperasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av utføring av eit arbeid;
Døme
  • utføre enkle arbeidsoperasjonar

eksperthjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hjelp frå éin eller fleire ekspertar
Døme
  • hente inn eksperthjelp;
  • utføre oppgåva utan eksperthjelp

eksamensoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppgåve (2) ein skal svare på, løyse eller utføre ved ein eksamen

bombefly

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

militært fly utstyrt for å utføre bombeangrep

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

av sabotere

Tyding og bruk

kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende i krig, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet, øydeleggje produkt, produksjonsmiddel, kommunikasjonar, bygningar og liknande;
det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod
Døme
  • drive, utføre sabotasje

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å ytehan hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ