Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
børsepipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyrforma del på
børse
(
1
I)
Døme
heve børsepipa og fyre av skotet
Artikkelside
forsøk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘søking mot eit mål’
;
av
forsøkje
Tyding og bruk
det å prøve på noko
;
freistnad
Døme
gjere eit forsøk på å heve båten
;
forsøk på juks
;
det er forsøket verdt
som etterledd i ord som
drapsforsøk
kuppforsøk
opplivingsforsøk
det å teste noko vitskapleg
;
prøve
(
1
I
, 1)
,
eksperiment
(1)
,
røyne
(
1
I
, 1)
Døme
drive vitskaplege forsøk
i
idrett
:
kvalifisering
Døme
bli slått ut i forsøket
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
drysse
dryssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysje
(
2
II
, 1)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
fastsetje, finne ut vekta av
Døme
helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
vege opp 5 kg poteter
i
overført tyding
:
vege fleire omsyn mot kvarandre
ha ei viss vekt, tyngd
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene veg opp denne ulempa
lyfte, heve med
våg
(
1
I
, 1)
Døme
vege opp ein stein
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege orda sine
vere varsam med det ein seier
Artikkelside
varmheve
,
varmhevje
varmheva, varmhevja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
heve (deig) under oppvarming
Artikkelside
trygd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trygð
;
av
trygg
Tyding og bruk
det å vere trygg, tryggleik
;
trygg tilstand
;
noko som gjer ein trygg
;
vern
Døme
det er ei trygd å vite at …
;
det ligg ei trygd i det
;
finne trygd og ro
;
det følgjer slik trygd med han
særleg
om
norrøne
forhold
:
rettstrygd
,
grid
,
fred
(3)
gje ein trygd (til å fare)
;
bryte trygda
økonomisk garanti, kausjon, pant
Døme
gje, stille trygd for eit lån
;
banken tek trygd i huset
garanti
,
visse
(
1
I)
ha trygd for at det går i orden
offentleg
økonomisk tilskot til folk som kjem i visse vanskelege (økonomiske) stoder (av
mellom anna
sjukdom, skade, forsytarbyrd, arbeidsløyse)
eller
er over ein viss høg alder
;
folketrygd
Døme
alderstrygd
;
arbeidsløysetrygd
;
barnetrygd
;
morstrygd
;
sjuketrygd
;
uføretrygd
;
ulykkestrygd
;
leve på trygd
;
få trygd
;
heve, auke trygdene
pengar utbetalte ved slikt tilskot
heve trygda
(vernande) troppeavdeling
Døme
framtrygd
;
sidetrygd
Artikkelside
transcendere
,
transendere
transcendera, transendera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
transcendere
;
jamfør
transcendens
Tyding og bruk
heve seg over røynsle- og sanseverda
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
dørstokk
;
òg i
overført tyding
: byrjing, innleiing, særleg i
uttrykk
:
Døme
stå på
terskelen
til (noko nytt)
langvoren høgd
eller
rygg under vatn (
til dømes
tvers over ein fjord)
;
(kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Artikkelside
taffel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
tafel
(
e
) ‘bord’
;
frå
latin
tabula
Tyding og bruk
fornemt (overdådig) matbord
bli beden til kongens taffel
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
heve taffelet
ende måltidet
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100