leire 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt leiraTyding og bruk
- finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;jamfør leir (2
Døme
- brend leire
- som etterledd i ord som
- blåleire
- kvikkleire
- flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø