Nynorskordboka
leire 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei leire | leira | leirer | leirene |
Opphav
norrønt leiraTyding og bruk
- finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;jamfør leir (2
Døme
- brend leire
- som etterledd i ord som
- blåleire
- kvikkleire
- flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø