Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3006
oppslagsord
slå seg til ro
Tyding og bruk
Sjå:
ro
roe seg
Døme
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
Døme
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
ringje
2
II
,
ringe
2
II
ringja, ringa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringja
Tyding og bruk
få ei klokke
eller liknande
til å
lyde
(
2
II)
;
kime
(
2
II
, 1)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Døme
ringje med kyrkjeklokkene
;
ringje inn ei høgtid
;
ringje på døra
;
det ringjer ut etter skuletimen
;
det ringjer for øyra
;
telefonen ringjer
;
det ringde for siste runde for løparane
telefonere
Døme
ringje nokon opp
;
han ringjer til ein ven
;
ringje etter drosje
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
bokmål
;
frå
tysk
, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’
Tyding og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Døme
eit riktig svar
;
det er ikkje riktig å sperre han inne
brukt som
adverb
: heilt ut
;
retteleg
Døme
det vart riktig ein triveleg fest
;
eg skjønar det ikkje riktig
;
det smakte riktig godt
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Døme
han er ikkje riktig klok
brukt som sisteledd i
samansetningar
: som samsvarer med
eller
høver til det førsteleddet nemner
i ord som
moteriktig
sitjeriktig
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
rispe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
rispe
(
1
I)
Tyding og bruk
remse
(
2
II)
,
skrøne
(
1
I)
Døme
han kunne mange artige risper
Artikkelside
slå ring om
Tyding og bruk
verne, beskytte
;
Sjå:
ring
Døme
slekt og vener slo ring om han
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
kreps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
i tydinga ‘stjernebilete’ etter
latin
Cancer
;
same opphav som
kreft
Tyding og bruk
svart, grøn eller brun
tifotkreps
som liknar
hummar
og lever i ferskvatn
;
edelkreps
;
Astacus astacus
Døme
fiske etter kreps i fjorden
;
steikt ris med reker og kreps
krepsdyr
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
Døme
han er kreps
;
krepsar er kjenslemenneske
Faste uttrykk
Krepsens vendekrins
den nordlege
vendekrinsen
Artikkelside
tidt og ofte
Tyding og bruk
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
;
Sjå:
ofte
,
tidt
Døme
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 301
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100