Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

knudrete, knudret

adjektiv

Opphav

fra dansk , av knude ‘knute’

Betydning og bruk

full av ujevnheter
Eksempel
  • knudrete overflate

sellerirot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

selleri (1) med lysebrun, knudrete rot som blir brukt som grønnsak;
Apium graveolens var. rapaceum

skrubbe 2

verb

Opphav

sammenheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Betydning og bruk

  1. gni hardt;
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe noen på ryggen
  2. få skrubbsår
    Eksempel
    • hun skrubbet seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Eksempel
    • han skrubber med beina for å bremse kjelken

klungrete, klungret

adjektiv

Betydning og bruk

kreppe 2

verb

Opphav

fra fransk; jamfør krepp

Betydning og bruk

  1. behandle tøy eller papir slik at det får en knudrete overflate
  2. lage små bølger i hår;
    kruse, krølle
    Eksempel
    • kreppe håret med en varm kreppetang
    • brukt som adjektiv
      • kreppet hår

knortete, knortet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en knortete trestamme

knortekjepp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tykk, knudrete kjepp

knartete, knartet

adjektiv

Betydning og bruk

rirkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kuleformet utvekst med knudrete overflate på trestamme

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for en gruppe forkalkede, knudrete rødalger