Bokmålsordboka
rystelse
substantiv hankjønn
rysting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rystelse | rystelsen | rystelser | rystelsene |
| en rysting | rystingen | rystinger | rystingene | |
| hunkjønn | ei/en rysting | rystinga | ||
Betydning og bruk
- risting, skjelving
Eksempel
- rystelser fra sprengningene;
- de ble vekket av kraftige rystelser
- som etterledd i ord som
- hjernerystelse
- det å bli rystet eller sjokkert
Eksempel
- resultatet skapte rystelser i partiet;
- boka er en emosjonell rystelse