Bokmålsordboka
knudrete, knudret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knudret | knudret | knudrete | knudrete |
| knudrete | knudrete | ||
Opphav
fra dansk , av knude ‘knute’Betydning og bruk
full av ujevnheter
Eksempel
- knudrete overflate