Bokmålsordboka
kreppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreppe | krepper | kreppa | har kreppa | krepp! |
| kreppet | har kreppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kreppa + substantiv | kreppa + substantiv | den/det kreppa + substantiv | kreppa + substantiv | kreppende |
| kreppet + substantiv | kreppet + substantiv | den/det kreppede + substantiv | kreppede + substantiv | |
| den/det kreppete + substantiv | kreppete + substantiv | |||
Opphav
fra fransk; jamfør kreppBetydning og bruk
- behandle tøy eller papir slik at det får en knudrete overflate
- lage små bølger i hår;kruse, krølle
Eksempel
- kreppe håret med en varm kreppetang
- brukt som adjektiv
- kreppet hår