Bokmålsordboka
krepp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krepp | kreppen | krepper | kreppene |
Opphav
av fransk crêpe; av latin crispus ‘krøllete’Betydning og bruk
- tynt, elastisk tøy eller hardtvinnet garn med krusete overflate;jamfør kreppnylon og kreppgarn
Eksempel
- sengetøy i krepp
- papir med krusete overflate;
Eksempel
- lage vakre blomster av krepp