Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

finsikte

verb

Betydning og bruk

  1. sikte (2, 1) i sikt med små hull
    Eksempel
    • finsikte melet
    • brukt som adjektiv
      • finsiktet sand
  2. i overført betydning: vurdere nøye
    Eksempel
    • de finsikter spillerne fram mot neste sesong

feilvurdere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • de feilvurderte situasjonen

etnosentrisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vurdere andre kulturer og nasjoner ut fra de gjeldende verdiene, normene og praksisene i sin egen kultur eller å sette sin egen nasjon og kultur høyere enn andre
Eksempel
  • et uttrykk for etnosentrisme og manglende respekt

estimere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin aestimare ‘vurdere’

Betydning og bruk

  1. beregne sannsynlig mengde eller størrelse;
    gjøre vurdering eller antakelse om framtiden;
    Eksempel
    • overskuddet blir estimert til 1,22 milliarder kroner;
    • det er vanskelig å estimere framtidige inntekter;
    • de estimerer at tiltakene vil redusere kostnadene
  2. bry seg om;
    Eksempel
    • hun estimerte meg ikke

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

eksistens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin existentia

Betydning og bruk

  1. det å finnes eller være til;
    Eksempel
    • en viktig forutsetning for eksistensen av alt organisk liv;
    • vurdere bedriftens framtidige eksistens
  2. Eksempel
    • kjempe for eksistensen;
    • sikre seg en trygg eksistens;
    • en eksistens i frihet og fellesskap med andre
  3. særlig i flertall: person av en viss type
    Eksempel
    • en gjeng slitne eksistenser;
    • de hjemløse eksistensene

eksamenskommisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommisjon (1) som har ansvar for å lage og vurdere eksamensoppgaver;

dømmekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha god dømmekraft;
  • her har de vist manglende dømmekraft

dømmeevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dømme

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise sviktende dømmeevne

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten