Bokmålsordboka
eksaminator
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eksaminator | eksaminatoren | eksaminatorer | eksaminatorene |
Uttale
eksaminaˊtor, i flertall eksaminaˊtorer; eksaminatoˊrerBetydning og bruk
person som eksaminerer en eksamenskandidat
Eksempel
- det var opp til hver enkelt eksaminator hvordan de ønsket å gjennomføre eksamen