Bokmålsordboka
eksistens
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eksistens | eksistensen | eksistenser | eksistensene |
Opphav
av latin existentiaBetydning og bruk
- det å finnes eller være til;jamfør eksistere (1)
Eksempel
- en viktig forutsetning for eksistensen av alt organisk liv;
- vurdere bedriftens framtidige eksistens
Eksempel
- kjempe for eksistensen;
- sikre seg en trygg eksistens;
- en eksistens i frihet og fellesskap med andre
- særlig i flertall: person av en viss type
Eksempel
- en gjeng slitne eksistenser;
- de hjemløse eksistensene