Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjøre’; jamfør ty (2

Betydning og bruk

  1. søke beskyttelse hos;
    slutte seg til
    Eksempel
    • ty inn i koia under uværet;
    • ty til sine venner for å få støtte
  2. gripe (til), bruke
    Eksempel
    • ty til ulovlige midler

slekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilhøre en stor slekt;
    • besøke slekt og venner;
    • være i slekt med
  2. Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art og familie

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    være ulik andre

perlevenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være perlevennerriktig gode venner

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter

forlike

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for- (2

Betydning og bruk

få til å bli enige;
Eksempel
  • forlike de stridende parter
  • brukt som adjektiv
    • bli forlikte om saken;
    • de var venner og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjøre forlik;
    slutte fred;
    bli enig
    • partiene har vanskelig for å forlike seg;
    • jeg har forliket meg med situasjonen

fordums

adjektiv

Opphav

av fordum etter mønster av gammeldags

Betydning og bruk

Eksempel
  • fordums venner;
  • fordums glans;
  • i fordums tid

firbeint, firbent, firebeint, firebent

adjektiv

Betydning og bruk

som har fire bein
Eksempel
  • våre firbeinte venner

fiende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá ‘hate’

Betydning og bruk

  1. person som ønsker eller forsøker å motarbeide, skade eller ødelegge en annen;
    person en har et dårlig og anspent forhold til;
    Eksempel
    • han har mange fiender;
    • venner og fiender
  2. person som aktivt motarbeider en institusjon, idé eller lignende;
    Eksempel
    • være en fiende av alt nytt;
    • en svoren fiende av kjendiseri
  3. i bestemt form entall: gruppe, væpnet styrke, stat eller lignende som en kjemper mot i krig eller konflikt
    Eksempel
    • slå fienden;
    • gå over til fienden

dertil

adverb

Betydning og bruk

  1. til det
    Eksempel
    • dertil egnede midler
  2. Eksempel
    • de var arbeidskamerater og dertil gamle venner