Bokmålsordboka
ty 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ty | tyr | tydde | har tydd | ty! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tyende |
Opphav
norrønt þýða ‘blidgjøre’; jamfør ty (2Betydning og bruk
- søke beskyttelse hos;slutte seg til
Eksempel
- ty inn i koia under uværet;
- ty til sine venner for å få støtte
- gripe (til), bruke
Eksempel
- ty til ulovlige midler