Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

fjellsokner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Fjell i Hordaland;

fjelltopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på fjell

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør åreving

borkaks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bore og kaks

Betydning og bruk

støvmateriale fra boring i fjell, kaks

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av Vulcanus, navn på den romerske ildguden, som romerne trodde hadde en smie i vulkanene

Betydning og bruk

  1. ildsprutende fjell
    Eksempel
    • det sprutet ild og rant lava fra vulkanen;
    • en virksom, utslokt vulkan
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • leve på en vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge forhold

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

vidde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid

Betydning og bruk

  1. flat, åpen (fjell)strekning
    Eksempel
    • store, snødekte vidder;
    • reinen holder seg på vidda;
    • Hardangervidda
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • komme (ut) på viddenekomme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort

veitunell, vegtunell, vegtunnel, veitunnel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tunnel gjennom fjell for kjørevei

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegnei deres sted;
    • på egne og andres vegnefor seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    overalt, i alle retninger
    • se fjell alle vegne
  • på vegne av
    som representant for andre
    • takke på vegne av bygdefolket
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde

Betydning og bruk

  1. svært stor, mektig, sterk
    Eksempel
    • en veldig påkjenning, innsats;
    • veldige vidder
    • overveldende
      • et veldig syn
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • veldig godt, snilt, stygt;
    • veldig høye fjell