Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

ejektor

substantiv hankjønn

Uttale

ejekˊtor, i flertall ejekˊtorer; ejektoˊrer

Opphav

av latin ejicere ‘kaste ut’

Betydning og bruk

maskindel som kaster, fjerner eller støter ut noe
Eksempel
  • våpenets ejektor kaster ut de tomme patronhylsene;
  • en ejektor som flytter masse på havbunnen

møne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mǿnir; beslektet med mǿna

Betydning og bruk

  1. kanten der to skrå takflater støter sammen;
    Eksempel
    • fuglen satt oppe på mønet

kulestøt

substantiv intetkjønn

kulestøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øvelse i friidrett der en støter en kule (1, 2) med én hånd fra skulderen

morter 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin mortarium

Betydning og bruk

liten beholder av hardt materiale til å pulverisere matvarer i ved hjelp av en støter
Eksempel
  • knuse kavring i morteren

fremmedgjøre

verb

Opphav

etter tysk entfremden, verfremden

Betydning og bruk

gjøre fremmed;
ta fra noen den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen;
Eksempel
  • et samfunn som støter ut og fremmedgjør unge mennesker

frastøtende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som støter (noe) fra seg
    Eksempel
    • kraften mellom ladninger med samme fortegn er frastøtende
  2. Eksempel
    • ha et frastøtende utseende;
    • frastøtende oppførsel

forkastelsesreaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i medisin: det at en organisme støter fra seg fremmed vev ved transplantasjon