Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

versefot, versfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

minste rytmiske enhet i en verselinje
Eksempel
  • de enkle verseføttene troké og jambe
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter;
    • de la Europa for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående
Artikkelside

tesis

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tese

Betydning og bruk

trykklett staving i versefot
Artikkelside

troké, troke

substantiv hankjønn

Uttale

trokeˊ

Opphav

fra gresk ‘løpende’

Betydning og bruk

  1. i klassisk diktning på gresk eller latin: versefot som består av én lang og én kort stavelse
  2. i germanskspråklig diktning: versefot som består av én trykksterk og én trykksvak stavelse
    Eksempel
    • 'fola, fola, Blakken' er tre trokeer
Artikkelside

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter
Artikkelside

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Betydning og bruk

versefot som i antikke språk består av to lange stavelser, i moderne germanske språk av to trykksterke stavelser
Artikkelside

amfibrakk

substantiv hankjønn

Uttale

amfibrakˊk

Opphav

av gresk amphibrakhys ‘kort på begge sider’

Betydning og bruk

versefot med trykkmønsteret lett–tung–lett;
for eksempel i vi snakkes og det våres
Artikkelside

peon 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk

Betydning og bruk

versefot som består av tre korte og én lang stavelse
Artikkelside

jambe

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

versefot som i klassisk diktning består av en kort og en lang stavelse, og i nyere verselære av en trykksvak og en trykksterk stavelse
Artikkelside

korjambe

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør kor og jambe

Betydning og bruk

versefot som består av en lang, to korte og en lang stavelse (en troké og en jambe)
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

versefot, versfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minste rytmiske eining i ei verselinje
Døme
  • dei enklaste verseføtene er troké og jambe
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

troké, troke

substantiv hankjønn

Uttale

trokeˊ

Opphav

frå gresk ‘springande’

Tyding og bruk

  1. i klassisk dikting på gresk eller latin: versefot av éi lang og éi kort staving
  2. i germanskspråkleg dikting: versefot av éi tung og éi lett staving
    Døme
    • 'fola, fola, Blakken' er tre trokear
Artikkelside

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter
Artikkelside

tesis

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tese

Tyding og bruk

trykklett staving i versefot
Artikkelside

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Tyding og bruk

versefot som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar
Artikkelside

daktyl

substantiv hankjønn

Uttale

daˊktyl eller  daktyˊl

Opphav

av gresk daktylos ‘finger’, det vil seie ‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren

Tyding og bruk

versefot med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside

amfibrakk

substantiv hankjønn

Uttale

amfibrakˊk

Opphav

av gresk amphibrakhys ‘kort på begge sider’

Tyding og bruk

versefot med trykkmønsteret lett–tung–lett;
til dømes i til dømes og det dagast
Artikkelside

jambe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

versefot som i klassisk dikting er samansett av ei kort og ei lang staving, og i nyare verselære av ei trykklett og ei trykktung staving
Artikkelside

korjambe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør kor (1 og jambe

Tyding og bruk

versefot som er sett saman av ei lang, to korte og ei lang staving (ein troké (1 og ein jambe)
Artikkelside
Side 1 av 2