Bokmålsordboka
troké, troke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en troke | trokeen | trokeer | trokeene |
| en troké | |||
| trokéen | trokéer | trokéene | |
Opphav
gjennom latin; fra gresk ‘løpende’, av trekhein ‘løpe’, egentlig ‘løpende versfot’Betydning og bruk
versefot som i klassisk diktning består av en lang og en kort stavelse, og i moderne verslære av en trykksterk og en trykksvak stavelse