Bokmålsordboka
spondé, sponde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sponde | spondeen | spondeer | spondeene |
| en spondé | |||
| spondéen | spondéer | spondéene | |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’, som det hørte en langsom, høytidelig melodi tilBetydning og bruk
versfot som i antikke språk består av to lange stavelser, i moderne språk av to trykksterke stavelser