Avansert søk

182 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    seire
  • på toppen av
    i tillegg til
  • på topp
    helt utmerket
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være blant de beste
  • være på toppen
    være best

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

maksimal, av beste sort, på toppnivå
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ligge øverst på en tabell, statistikk
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
  2. få til å nå en topp
    Eksempel
    • toppe salget (ved å gi gode tilbud)
    • i idrett:
  3. refleksivt: danne topp
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • sjøene topper seg
  4. fjerne toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe laget
    sette inn de beste utøverne

pull

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘topp’

Betydning og bruk

øverste del av hatt

brottsjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høy bølge (1, 1) med topp som bryter;

ramtopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soppsykdom på furu;
tørr topp på furu

overlapping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å overlappe
    Eksempel
    • overlapping mellom forskjellige kurs
  2. område der noe overlapper hverandre
    Eksempel
    • overlapping mellom topp og bunn

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

liten plugg med konkav topp til å legge golfballen på før slaget

nyserot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært giftig plante i familien Veratrum med brede, avlange blader og blomster i en stor topp

irritasjonsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som volder, fører til irritasjon
Eksempel
  • søppel ligger på topp over irritasjonsmomenter for turgåere

Nynorskordboka 99 oppslagsord

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør toppe (1 og topp (2

Tyding og bruk

kork, lok, kapsel på ei flaske

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    nå toppen;
    vinne (3, 1)
  • liggje på topp
    (mellom dei) best(e)
  • på toppen av
    i tillegg til
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære

topp 3

adjektiv

Opphav

same opphav som topp (2

Tyding og bruk

maksimal, av beste sort, på toppnivå
Døme
  • jakka er av topp kvalitet;
  • topp innsats

toppe 3

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. liggje, vere øvst på tabell, statistikk
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
  2. om tre, plante: lage, utvikle topp
    Døme
    • treet toppar dårleg
    • om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt;
      særleg refleksivt:
      • bølgjene toppar seg
    • i uttrykk:
      • dramaet toppa seg i eit mord
  3. i idrett:
  4. fjerne, hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre
  5. setje opp i ein topp;
    setje topp på

Faste uttrykk

  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg i
    nå eit høgdepunkt i, kulminere i

pull

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘topp’

Tyding og bruk

øvste delen på hatt;

ramtopp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av ramn på grunn av den mørke fargen

Tyding og bruk

soppsjukdom på furu;
tørr topp på furu

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

liten plugg med konkav topp til å leggje golfballen på før slaget

nyserot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særs giftig plante i familien Veratrum med breie, avlange blad og blomstrar i ein stor topp

nuv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rundvoren topp;
  2. Døme
    • ta nokon i nuven

Faste uttrykk

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk