Розширений пошук

1241 результатів

Словник букмола 623 oppslagsord

større

прикметник

Походження

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Значення та вживання

  1. stor i høyere grad enn noe eller noen det sammenlignes med
    Приклад
    • hun er større enn sin mor;
    • lik pris gir større rettferdighet;
    • i de større kommunene
  2. uten klar sammenlikning: nokså drøy, stor eller mye
    Приклад
    • en større lekkasje;
    • det var ikke større med snø

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Приклад
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Приклад
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Приклад
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Приклад
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Приклад
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Приклад
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Приклад
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Приклад
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Приклад
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Приклад
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen

virtuoseri

іменник середній

Походження

av virtuos (2 og -eri

Значення та вживання

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)

rom 3

іменник середній

Походження

norrønt rúm

Значення та вживання

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Приклад
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Приклад
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Приклад
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Приклад
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Приклад
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Приклад
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer

rode

іменник чоловічий

Походження

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Значення та вживання

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende

turisthytte

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

større hytte som tar imot reisende

tungmetall

іменник середній

Значення та вживання

metall med større tetthet enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall

bedekke

дієслово

Вимова

bedekˊke

Походження

fra tysk ‘dekke’

Значення та вживання

om hann av større dyr: pare seg med;
Приклад
  • en okse kan bedekke 150 kuer i året;
  • kua har blitt bedekket

subskribere

дієслово

Походження

fra latin ‘underskrive’

Значення та вживання

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind eller hefter

slette 2

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt slétta

Значення та вживання

  1. større, flatt landområde
    Приклад
    • byen er omgitt av vide sletter
  2. flatt, avgrenset parti
    Приклад
    • en liten slette i skogen;
    • skihopperen svingte på sletta

Словник нюношка 618 oppslagsord

større

прикметник

Походження

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Значення та вживання

  1. stor i høgre grad enn nokon eller noko det blir samanlikna med
    Приклад
    • han er større enn bror sin;
    • arbeide for større rettferd;
    • i dei større byane
  2. utan klar samanlikning: heller dryg, stor eller mykje
    Приклад
    • ein større lekkasje;
    • det var ikkje noko større med snø

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Приклад
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Приклад
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Приклад
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Приклад
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Приклад
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Приклад
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Приклад
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Приклад
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Приклад
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Приклад
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Приклад
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Приклад
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Приклад
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Фіксовані вирази

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

umogleg, umogeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Приклад
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Приклад
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Приклад
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Фіксовані вирази

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

vinkel

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Значення та вживання

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Приклад
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Приклад
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Приклад
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Приклад
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Фіксовані вирази

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

elementbygg

іменник середній

Значення та вживання

bygg (2 av større prefabrikkerte delar

byggverk

іменник середній

Походження

av bygg (2 og verk (2

Значення та вживання

noko som er samansett og oppbygd;
større bygning, bru eller liknande

bygg 2

іменник середній

Походження

av byggje (1

Значення та вживання

  1. bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
    Приклад
    • arbeide på eit bygg
  2. mindre hus, bu
    Приклад
    • bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
  3. større bygning
    Приклад
    • bygget rommar ei rekkje funksjonar
  4. brukt som etterledd om del av bygning

Фіксовані вирази

  • bygg og anlegg
    verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg

rom 3

іменник середній

Походження

norrønt rúm

Значення та вживання

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Приклад
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Приклад
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Приклад
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Приклад
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Приклад
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Приклад
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer

rode 1

іменник жіночий

Походження

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Значення та вживання

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

halv 1

прикметник

Походження

norrønt halfr

Значення та вживання

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Приклад
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Приклад
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Приклад
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Приклад
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Приклад
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Приклад
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Фіксовані вирази

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste